I dag, 14. desember 2022, er det nøyaktig fem år siden min lange tilværelse som student var over. Dette var slutten på en mastergrad, i fagdidaktikk for engelsk og fremmedspråk, som tok fire og et halvt år å fullføre. Jeg tror nok kanskje jeg hadde kviet meg for å begynne på studiet hvis jeg visste at det kom til å ta fire og et halvt år, og ikke to og et halvt år, som jeg naivt nok trodde det kunne ta.
Jeg skrev om films rolle i engelsktimene på videregående. Det var en kombinasjon av en bachelorgrad i media, interesse for film, at jeg har jobbet med film og TV, og at det å se film er i læreplanen for engelsk som førte til at jeg valgte dette temaet. Jeg intervjuet seks lærere og en del elever, pluss observasjon av bruk av film i timen og spørreundersøkelser. Dette ble til en oppgave på 102 sider (28 544 ord, utenom kilder og vedlegg), inkludert noen blanke sider, kilder og vedlegg. Oppgaven ble ferdig 14. november, etter at den versjonen som ble levert inn dagen før viste seg å inneholde noen feil. Én måned senere måtte jeg forsvare oppgaven, og jeg endte opp med karakteren C, noe jeg er fornøyd med, med tanke på den ujevne arbeidsflyten og at jeg jobbet veldig mye parallelt med skrivingen. Svakheter i oppgaven var uklarheter rundt metode og teori, men jeg klarte å forklare dette godt nok under den muntlige prøven.
Jeg markerte dagen med middag på Emilies Eld med Geir, etterfulgt av juleklassikeren It’s a Wonderful Life fra 1947, på Cinemateket, og konsert med coverbandet Rain Dogs. En bra dag, og godt å være ferdig med den lange studentkarrieren.
I dag, 7. oktober, begynte høstferien, og jeg tok toget fra Heimdal etter jobb til Hamar, slik jeg ofte gjør. Det som skiller denne høstferien fra andre, er at dette er siste høstferie mine foreldre er eiere av barndomshjemmet i St. Jørgens gate 4. I 1981 flyttet familien hit, rett etter at min bestemor døde 2. september. Mamma flyttet hit første gang da hun var 1 år. For min del er det et sted jeg alltid har visst at jeg har kunnet dra tilbake til når jeg har vært andre steder, enten det har vært i Trondheim, Surnadal, Setermoen eller Melbourne. Det har vært veldig hyggelig og betryggende.
Fra 25. oktober er den nye leiligheten på tomta til Hamar Bryggeri ferdig, og da starter mine foreldre flytteprosessen. Det er broren min Espen og kona hans Tanvi som tar over huset, og det er veldig fint å vite at det blir værende i familien.
De siste feriene har jeg brukt en del tid på å gå gjennom alt jeg (og andre i familien) har samlet på gjennom 45 år: tegneserier, postkort, bøker, CD-er, LP-plater, frimerker, bilder, suvenirer og annet rart. Jeg har litt problemer med å kaste ting, men noe har jeg klart å gi bort, selge eller kaste.
I dag er det tilfeldigvis også min fars 80-årsdag! Vi barna sendte en videohilsen, og jeg fikk også ringt og sagt gratulerer til ham i Italia, hvor de er på ferie akkurat nå. Bursdagen blir neste uke.
Jeg kommer til å bruke høstferien til å besøke venner, rydde i ting og praktiske ting i barndomshjemmet. Det er sted med veldig mange minner, så jeg er i det minste glad for at jeg fortsatt kan besøke stedet.
Fra sorteringen av Donald-blader i sommerferienFra rydding i påske- og sommerferien 2022
Norges lengstvarende lærerstreik har pågått siden 8. juni. Riktignok ble bare noen få lærere tatt ut før sommerferien, og flere begynte streiken rett etter skolestart i august. Medlemmer i Utdanningsforbundet på min skole, Heimdal videregående skole i Trondheim, ble tatt ut mandag 19. september.
Denne uka har vi vært streikevakter, gått midtbyrunden, aksjonert på Bjørndalsbrua, og gått fra den brua til Byåsen videregående skole, for å nevne noe. Det var forhandlinger denne helga, men KS har så langt vært veldig lite lydhøre, og gir ikke inntrykk av at de egentlig bryr seg om lærerne, som tross alt er en stor del av de ansatte de er ansvarlige for. KS har blant annet gjort det klart at det ikke er så veldig viktig at det er kvalifiserte lærere som underviser.
Det var overraskende mange bilister som støttet oss i løpet av den timen vi stod på Bjørndalsbrua. Bare noen få var negative.Første streikedag 19.9På tur fra Bjørndalsbrua til Byåsen videregående skole med en symbolsk flamme
Over 8000 lærere i alle de tre lærerforbundene er nå i streik. Kravet er å henge med i lønnsutviklingen generelt i samfunnet, etter å ha blitt hengende etter i seks år. Streiken har også vist at mange i Norge anser barn og ungdoms helse som delvis lærernes ansvar, og at nettopp derfor burde vi ikke streike. Det ironiske er jo at dette understreker hvor sammensatt jobben vår er og hvor stort ansvar vi egentlig har, uten at dette alltid blir anerkjent.
Her er Utdanningsforbundets forklaring på streiken:
Vi streiker fordi:
… vi år etter år får et dårligere lønnsoppgjør enn de andre ansatte i fylkene og kommunene. Hvorfor er det rimelig at lærerne skal bli lønnstapere for sjette år på rad?
… nesten hver femte person som underviser i skolen ikke er lærerutdannet, uten at lærerkrisen overhodet tas på alvor av vår arbeidsgiver. Dette går til syvende og sist utover elevene – og samfunnet.
… vår lange utdanning og brede kompetanse verdsettes så lavt at vi sliter med å rekruttere og beholde lærere. 40 000 med lærerutdanning jobber ikke i skolen. Søkertallene til lærerutdanningene synker for tredje år på rad. Og 16 400 lærerårsverk i skolen mangler godkjent lærerutdanning.
… lærere med mer enn fire års høyere utdanning lønnes i snitt lavere enn gjennomsnittet i alle andre sektorer (både offentlig og privat). Med andre ord: Skolen er den sektoren i Norge hvor høyere utdanning gir dårligst, lønnsmessig uttelling. Med en mastergrad vil du tjene mer penger uansett i hvilken sektor du velger å jobbe enn du vil gjøre som lærer i skolen.
Queen + Adam Lambert at the Royal Arena in Copenhagen, Denmark 17 July
and Telenor Arena in Fornebu, Norway 21 July 2022
It was with great excitement that I went to the Danish capital København (Copenhagen) to see Queen and Adam Lambert, after recently having seen the Rolling Stones in Vienna and Jethro Tull in Udine. I had seen Queen before: with Paul Rodgers in Paris in 2005 and with Adam Lambert at the place formerly called Hammersmith Odeon (now HMV Hammersmith Apollo) in 2012 and at Friends Arena outside Stockholm in 2017. Paul Rodgers is a good singer, but his blues style doesn’t quite match the vocal acrobatics of Freddie Mercury. Adam Lambert is much more suitable for the role. While he spends quite some time explaining to the audience that he does NOT try to be Freddie, he has certainly learned a lot from him and his stage appearance.
There is a nice build-up to the concert with a beautiful ambient piece: the untitled, “secret” track on Made in Heaven, usually called “Track 13”. The real show starts with a majestic orchestra version of “Innuendo”, and it is easy to appreciate the quality and variety in Queen’s music. A classic show opener is “Now I’m Here”, and it worked very well during this concert, with huge screens showing Adam and Brian on video or graphics, so it wasn’t always easy to see what was live. “Somebody to Love” is always a fun song to hear, but the surprise of first part of the show was “In the Lap of the Gods… Revisited” from one of my favourite albums: Sheer Heart Attack. This is a beautiful, but not particularly famous or easy to sing, but Adam Lambert did a great version of it. The band is in excellent shape!
Roger Taylor has never had the prettiest voice, and some of his songs are average. For some, it might seem like a “compromise” to include “I’m in Love with My Car”. It is not a brilliant song, but I think it worked quite well on stage in Copenhagen and Oslo.
One of the highlights of the concert was Brian May and his guitar alone with the audience. The stage is shaped like the upper part of a guitar, and the head of the guitar is a small stage close to the audience where Brian performed “Love of My Life” and “’39”, both from the classic Night at the Opera album. For the first song he gets some “help” from Freddie on screen. “’39” has a slight country feel to it, which is somewhat untypical of Queen, but I rediscovered the beauty of this song. May has said that he very much likes it, perhaps also because it revolves around space travel and the passage of time; apt for someone with a PhD in astrophysics. Roger showed his best singing (and songwriting) skills on “These Are the Days of Our Lives” on the same stage. Adam Lambert also joined the two guys for a tune: “Crazy Little Thing Called Love”. Finally, the bass player, Neil Fairclough, came out to the guitar neck part of the stage with the catchy bassline from “Under Pressure”. Spike Edney has played the keyboard with Queen since the 1980s, and also participated on this tour, along with Tyler Warren on percussion.
The lighting and visuals are cool and at times impressive. A good example is when Brian May appears to be playing a guitar solo on top of a rising meteor. Behind him is outer space, and the arena is filled with his beautiful guitar playing. Some of it borrows bits from “Brighton Rock”, I believe, and according to setlist.fm, also a bit from the second movement of Dvořák’s New World Symphony. The solo segues into the hard rock classic “Tie Your Mother Down”, followed by one of the best songs from Innuendo: “The Show Must Go On”. This is a modern classic, and it was surprising that this was omitted from the set in Oslo. This was actually the only notable difference between the two concerts. I do believe that the sound was a bit better in Copenhagen, but it is hard to tell since I at that concert was on the floor, not far from the head of the “guitar head”. It was, at least, a better concert experience.
We know that we will hear “Bohemian Rhapsody” at some stage, and the tune closed the show, complete with the innovative music video from 1975 during the pre-recorded operatic parts. A Queen concert doesn’t necessarily give you lots of surprises, and using “We Will Rock You” and “We Are the Champions” in the encore is how their concerts normally end, but what a great way to end!
What do I miss from the two concerts? I was surprised that there wasn’t a single track from the first two albums. The Rhapsody tour opened in Vancouver in 2019, and the most surprising inclusion was “Doing All Right”, a song from Queen I, but it is even older than that, since it was also played by Smile. When I saw Queen and Adam Lambert in Stockholm in 2017, they also included “Keep Yourself Alive”, and this worked very well, so it was a bit disappointing not to hear at least one early song in the show.
You generally know what you get with a band like Queen, and they know what the audience likes. Still, this is excellent and very professional entertainment from a band that is one of the world’s best.
Det har vært et innholdsrikt og positivt (halv)år for min del, trass i pandemi. Jeg avsluttet tre år som kontaktlærer for flotte musikkelever 11. juni. I starten av sommerferien var jeg for første gang med i NM i friidrett for veteraner. Jeg har i flere år tenkt at jeg burde begynne med friidrett, men fikk ikke kommet i gang før i 2020.
NM foregikk i Førde, og jeg stilte opp i 100 meter (13.66; 4 av 4) og 200 meter (3 av 3), så det ble dermed en ikke helt fortjent bronse. Det var uansett veldig artig å være med!
Sommeren fortsatte med bursdag i Trondheim og så tur til Hamar, hvor jeg var på det nye serveringsområdet ved Mjøsa med Ronny og Sondre. Senere i sommer brygga Ronny og jeg vårt første øl (en vellykket julestout) alene, men med telefonhjelp fra Sondre.
5. juli dro jeg på singeltur til Geiterygghytta i Skarvheimen med DNT. Jeg var der i fjor også, og det var artig å møte igjen veteranen Jan, for tredje gang!
Jeg rakk to netter på Hamar før jeg fløy til Tromsø. Der møtte jeg Gustav, som satt og slappa av foran nordlandsbåten han nettopp hadde kjøpt. Dette ble starten på en spennende tur. Vi dro fra Tromsø til Finnsnes dagen etter, søndag 11. juli. Været var bra, og vi så lundefugl på veien. Videre dro vi (med motor) til Tovika og Breivika (nær Ramsund). Derfra tok vi turen lengste etappe, til Helnessund, via Tranøya. Dette var den klart flotteste dagen. I Helnessund var vi værfaste i nesten tre døgn. Da vi endelig kom oss av gårde var det fortsatt ikke helt flott vær, og vi endte opp med å drive ut av kurs nær Landegode. Gustav trykket på nødknappen, og ikke så veldig lenge etter kom både kystvakt, helikopter, redningsselskap og et par andre skip (inkludert Hurtigruten). Det hele så dramatisk ut, men gikk bra, for typisk nok roet været seg da hjelpen kom. Det tok likevel mange timer å komme frem til Bodø, og vi fikk lagt oss først i 5-tida. Da var det veldig fint å få noen netter på hotell, før vi begge fløy sørover 20. juli. Gustav kom tilbake litt senere for å hente båten med henger, for været var veldig lite sommerlig.
I august ble det Hamar, Oslo, Nærsnes og festival på Tjuvholmen med blant annet Vazelina Bilhopphøggers. Veldig artig å se dem på konsert før de legger opp!
Høsten har definitivt ikke vært slem. Det ble en fin valgvake på skolen i forbindelse med stortingsvalget, selv om vi dro hjem mye tidligere enn da vi hadde amerikansk valgvake året før. Jeg har tidligere nevnt NM i kor i oktober, som var en artig opplevelse. Senere i høstferien var jeg statist i Yvonne Thomassens kortfilm «Imagine» og senere feiret jeg 45-årsdagen på Nærsnes. Det var en veldig hyggelig opplevelse, og noen av gjestene hadde ikke vært der før.
NM i friidrett for veteraner innendørs ble arrangert i Nes Arena øst for Jessheim, og derfor kunne jeg overnatte hos Jan Kåre. Det var første gang jeg deltok på innendørs-NM, og jeg stilte opp i lengde uten tilløp (2,52 og bronse), 60 meter (8.51 og bronse) og 4 x 200 meter stafett (gull; vi var eneste lag i vår klasse).
Skoleåret har også vært fint, med fire klasser og færre elever enn tidligere. Det merkes særlig i tiden som går med til retting. Mot slutten av året ble det rødt nivå i skolen, og det er lite ønskelig. Nå ble jeg faktisk også selv smittet av koronaviruset, så uansett var jeg hjemme dagene før jul, selv om det bare var ganske vanlige forkjølelsessymptomer. Med en god porsjon flaks var jeg ute av isolasjonsperioden samme dag jeg skulle ta tog til Hamar og juleferie!
Juleferien har vært fin og tradisjonell. Alle sammen var på Hamar på julaften, og trolig blir dette siste jul hvor foreldrene mine er eiere av St. Jørgens gate 4, så 2022 vil definitivt by på noe nytt.
Oktober har vært en innholdsrik måned, med blant annet bursdag, høstferie, Uka og to NM-deltakelser. Lørdag 9. oktober var tenoren og bassene i Singsaker Songlag med i NM for kor i Trondheim, og det er første gang vi er med på noe sånt. Vi stilte i klassen mannskor B, og sang «Prayer of the Children», «Ubi Caritas» av Ola Gjeilo og Bånsull fra Østerdalen. Vi var med for å ha et mål med synginga og å ha det gøy, men vi ble nok ørlite grann skuffa da det ble sølv og ikke gull i vår klasse. Det var uansett veldig artig å være med!
I dag starter NM i friidrett innendørs for veteraner, og det er første gang jeg er med. Arrangementet skulle egentlig holdes i mars. I juni var jeg med i NM utendørs. Mine øvelser i helga er lengde uten tilløp (stille lengde), 60 meter og 4 x 200 meter stafett. Målet er medalje i alle øvelsene.
Jeg er ikke redd for at høsten skal bli slem. Tvert imot er det spennende med et «nytt år og nye muligheter». Jeg må heller ikke gå på fylla, for jeg skal jo forberede meg til innendørs-NM i friidrett for veteraner. Ferien startet jo mer eller mindre med utendørs-NM i friidrett for veteraner, og der ble jeg nummer fire på 100 meter (13.66) og tre på 200 meter (29.13 og bronse). At det bare var fire og tre som stilte til start på de to distansene er mindre viktig! Artig å være med på dette for første gang.
Etter dette var det bursdag i Trondheim og vaksine nummer 1 før jeg dro til Hamar 30.6. Jeg rakk å møte Sondre og Ronny (blant annet med konsert på Fiskerhytta) før jeg dro på singeltur med DNT til Skarvheimen 5.7. Veldig hyggelig tur, og det var artig å møte igjen én av deltakerne i Oslo senere.
Det ble bare to netter på Hamar før fløy til Tromsø for å være med Gustav på tur med hans nye nordlandsbåt «Liljen». Dette er egentlig nok stoff til en egen bloggpost, men kort sagt var det en flott, om enn noe «urolig» tur til Bodø. 20. juli fløy vi begge fra Bodø. Jeg dro til Hamar, mens Gustav hentet bil og henger i Trøndelag, for å frakte båten sørover på den måten.
Resten av ferien var jeg i Hamar, Oslo og på hytta i Nærsnes. I dag dro jeg fra hytta 6.20, og kom til leiligheten (uten nøkkel!) litt etter kl. 15. Så var det ny bursdag, etterfulgt av dose 2 av vaksina.
Det har vært en innholdsrik og artig sommerferie. I morgen begynner skoleåret igjen!
Det er ikke til å komme bort fra at en fordel med å være lærer er skikkelige ferier. I dag var det siste skoledag, med tale fra avdelingslederen, lunsj og litt sang: Uti vår hage og Tenke sjæl. Nå er det ferie i 7 uker, 5 dager og 18 timer, for å være overdreven nøyaktig!
For ikke så lenge siden var den eneste planen for sommerferien å dra til Hamar og hytta ved Nærsnes. Så dukka det plutselig opp båttur i Nord-Norge med Gustav, to singelturer og ikke minst NM i friidrett for veteraner i Førde. Det siste skjer allerede neste uke, og blir særlig spennende siden jeg aldri har vært med på noe slikt før. Jeg har som mål å klare 13.50 og topp 4 på 100 meter, men jeg aner ikke hvordan det går på 200 meter, for den distansen har jeg egentlig aldri løpt. En gang må bli den første.
Grunnen til at det er gøy å være lærer er at man har elever. De siste tre årene har jeg vært så heldig å få være kontaktlærer for en veldig artig gjeng med musikkelever ved Heimdal videregående skole. Det startet 20. august 2018 sammen med Randi, og jeg skulle ha klassen i engelsk, og etter hvert også noen i spansk. Det fortsatte i Vg2 med eldre historie og delt ansvar for samfunnsfag med Linda. I Vg3 kom Ragna inn som kontaktlærer, og jeg hadde nyere historie. Det har vært veldig spennende å følge en klasse over tre år, for første gang, og se hvordan ungdommene har utviklet seg.
Jeg tror aldri jeg har hatt en klasse som har vist så mye engasjement, nysgjerrighet og interesse for fag som denne, enten det har vært middelalderhistorie, engelsk grammatikk, spansk eller politikk, i både historisk eller moderne tid.
Elevene har valgt linja de går på fordi de er spesielt interesserte i musikk. Det er spennende for meg, siden jeg har studert musikkvitenskap og er veldig opptatt av musikk generelt. Jeg har lagt vekk ideen om å bli musikklærer, så derfor er det veldig artig å få kunne undervise musikkinteresserte folk i andre fag. Det har blitt mange spennende samtaler om musikk, og vi har også sunget litt i timen. Når vi først er inne på temaet musikk, så må det jo sies at de har fått være med på veldig mye spennende i løpet av disse tre årene, blant annet huskonserter, Carmina Burana, filmmusikk, modernisme og ikke minst den fantastiske musikalen West Side Story i mars i år.
I dag var det aller siste dag på Heimdal for 3MDA, og det ble en lang dag. Vi startet med å se opptak av West Side Story kl. 9.00, etterfulgt av en «bakomfilm» til forestillingen som jeg har lagd.
Klokka 13 startet avslutningskonserten, og siden alle eksamenskonsertene ble avlyst i år, ble nok denne ekstra viktig å få gjennomført. Dette klarte elevene på en veldig god måte, med et variert program, og som vanlig med et veldig høyt musikalsk nivå. Det er imponerende hva denne gjengen klarer å få til! Spesielt hyggelig var det at de framførte en fantastisk versjon av «Tenke sjæl», som de hadde tilegnet meg. Dette var den første sangen vi sang sammen på skolen. Dagen ble avsluttet med pizza i kantina, og rundt kl. 17.30, etter åtte og en halv time med avslutning, var det hele over.
Nå skal noen av elevene videre på musikkutdanning på folkehøgskole eller universitet, mens andre satser på historie, lærer, sykepleie og andre utdanninger. Det kommer til å bli spennende å følge dem, uansett hvilken vei de velger å gå!
3MDA: Tusen takk for tre veldig fine, givende og lærerike år. Jeg ønsker dere en god sommer og lykke til videre! Jeg kommer til å savne dere!
Takk til Ketil, som tok bildet.
P.S. Denne teksten ble skrevet mens jeg hørte på Nåkkastabbteit, et litt tullete, parodisk russealbum, som du gjerne kan høre på her. Låta «Broren til dama til Arin har 240» var et av de mange artige numrene som ble framført under konserten.
I juni 2020 var vi på historisk byvandring, og endte opp på takterrassen min i Ila. En koselig dag! Det var artig at Ragna og jeg ga dette bildet til alle elevene, og elevene ga det samme bildet til oss, uten at vi visste om det!
It’s been more than a year since I had to stay at home because of the pandemic, but as of today I have to be in quarantine, both because I took the Covid-19 test and waiting for the result, and because one of my students is infected. Additionally, quite a few of our students and teachers at my school are now in quarantine, so all students will stay home for the rest of the week and have digital classes.
There is very little left of the year, so we all hope to finish our oral tests before the marks are set. There is also a possibility of an oral exam in June, although I would not be surprised if this is cancelled.
A more fun thing is that I today booked a ticket to Tromsø, since I am going to be a crew member of Gustav’s new boat going from Tromsø towards Trøndelag, although I will probably jump ship in Bodø.
cstrangerj 